Slik velger du campingplass i Australia

Sjekk adkomsten

Bekreft om veien er asfaltert eller uasfaltert, bakkeklaring, krav om firehjulstrekk, elvekryssinger, plassens lengde og plass til å snu. Begrensninger fra utleier og forsikring kan være strengere enn veien selv.

Les nylige offisielle varsler, og ring forvalteren når det gjelder en stor bobil eller sen ankomst.

Velg etter fasiliteter

Avgjør hva du trenger for natten: drikkevann, toaletter, dusj, strøm, vaskeri, en tømmestasjon eller mobildekning. Ikke regn med at en fasilitet du ikke vet om, er tilgjengelig.

På enkle plasser kommer du selvforsynt og tar avfallet med deg ut.

Les været rundt plassen

Unngå værutsatt kyst i sterk vind, elveflater før kraftig regn og døde trær i uvær. Skygge er viktig i varme, men greiner over deg kan være farlige.

Velg den trygge plassen fremfor den fotogene.

Les bakken før du bestemmer deg

Gå over plassen før du kjører inn på den, særlig med et tungt kjøretøy. Se etter bløt grunn, skjulte stubber, maurtuer og om du kommer deg ut igjen hvis det regner i løpet av natten.

Se opp. Eukalyptustrær mister greiner uten forvarsel, en vane som er alvorlig nok til at de er allment kjent som widow makers, og å campe rett under store gumtrær er en reell risiko, ikke en teoretisk.

Sjekk drenering. En liten forsenkning som er behagelig i tørt vær, blir en pytt i et uvær, og et tørt elveleie er det farligste underlaget du kan velge i områder med lynflom.

Sol, vind og hvor skyggen havner

Finn ut hvor morgensolen treffer. I nord og i innlandet blir et telt i full sol ubrukelig før klokken sju om morgenen, og skygge om ettermiddagen er mer verdt enn utsikt.

Vinden tar seg opp om kvelden i de fleste kyst- og innlandsområder. Sett opp med minst mulig profil mot den rådende vinden, bruk alle barduner, og ta inn markiser før du legger deg, ikke når de begynner å bevege seg.

I tropene er det verdt å lete etter et vindpust, fordi det holder insektene unna. I ørkenen betyr ly for vinden mer, fordi nettene er kalde og vinden bærer støv.

Vann, og hvor nært er for nært

Å være nær vann er hyggelig og har sine begrensninger. I tropiske nordlige strøk skal du aldri campe nærmere enn omtrent femti meter fra noe vassdrag på grunn av krokodiller, og i områder med flom bør du holde deg godt over det åpenbare flomnivået.

Andre steder fører camping tett ved vann til at slitasjen samles på den mest sårbare bakken, og dyrene får vanskeligere for å nå drikkevannet. Mange parker har derfor en fast minsteavstand til vann.

Mygg og sandfluer er verst nær stille vann ved daggry og skumring. En plass femti meter unna med et vindpust er ofte langt mer behagelig enn en på bredden.

Naboer og sen ankomst

Kom frem mens det fortsatt er dagslys til overs. Å velge plass, stille bilen i vater og vurdere farer er mye vanskeligere i mørket, og en plass som åpenbart ville vært feil klokken fire, er lett å godta klokken ni.

På en travel campingplass setter du opp innenfor plassen du har fått og lar det være rom for den som kommer etter deg. Generatorer, skarpe lys og støy sent på kvelden er de tre tingene som gjør deg upopulær raskest.

Ha en lovlig reserveplass klar før du kommer. En full campingplass i skumringen er en vanlig hendelse, ikke uflaks, og å ha et sted å dra fjerner presset til å ta en dårlig beslutning.

Insekter og hvor de samler seg

Mygg og knott samler seg nær stille vann ved daggry og skumring, og bush flies i innlandet er verst midt på en varm dag. En plass med vindpust er dramatisk mer behagelig enn en skjermet i begge tilfellene.

Maur er det undervurderte problemet. Sjekk bakken for spor og tuer før du setter opp, for et telt satt opp på en maurvei er en natt ingen liker.

Gå over plassen en gang til før du drar om morgenen for å se at ingenting er glemt, for det er da mest utstyr går tapt.

Se opp før du setter opp, for eukalyptustrær mister greiner uten forvarsel, og å campe rett under store gumtrær er en reell og ikke bare en teoretisk risiko.

Steder underveis